Det er en torsdagskveld i november 2012 i bydelen Marinkylä i Kotka. Det er mørkt ute. Snøen har ennå ikke lagt seg og farget bakken hvit. Den 23-årige Joni Nurminen forlater bilen sin på en bensinstasjon. Når han går, tar han med seg en ryggsekk fra bilen. Iden har han en kniv og en rull tape. Rundt halsen henger det et par slalåmbriller, og i lommen har han et rødt skjerf. Joni har bodd i nabolaget hele sitt liv. Han begynner å jogge langsveien, som han kjenner veldig godt, i retning av advokatens hjem. Han klatrer opp på et berg, tar kniven ut fra ryggsekken, knytter skjerfet foran ansiktet og tar på seg brillene. Med kniven i hånden går han i mørket mot den staselige eneboligen bygd i tømmer. Det strømmer lys ut fra kjøkkenvinduet. I dag skulle pengeproblemene være historie. Snart skulle også hjemlandet legges bak ham og foran ham skulle det lykkelige livet i Mexico ligge.