Det var nattil søndag 21. februar 2010, og det snødde lett idet Kristin Johansen gikk ut døren fra nattklubben og møtte den kalde vinterluften som med sine ti minusgrader bar bud om en ny vinterlig dag i emning. Hun var 35 år, utdannet sosionom, ansatt i helsevesenet og bodde alene på Grünerløkka i Oslo. Klokka var akkurat passert 03.00, og en hyggelig kveld sammen med gode venner var nå på hell. Selvom det var kjølig, tenkte hun at å spasere hjem passet henne helt fint ettersom hun følte seg i braform og i godt humør. Hun dro kragen på den tykke ullkåpen godt opp i halsen idet hun begynte å gå gjennom oslogatene, som pulserte av liv idet nattklubber og restauranter i sentrum var i ferd med å stenge dørene. Gjerningsmann og offer har fiktive navn.